Etter tidenes oppladning til Bergen - Voss, var det med blandede følelser jeg la ut på årest store begivenhet. Bergen - Voss på sykkel, 165km gjennom storslått vestlandsnatur. Oppladningen bestod i 7fjellsturen arrangert av Bergen Turlag, jeg fullførte ja, men med senebetennelse i begge beina som resultat. En uke før Bergen - Voss kunne jeg knapt stå på beina og var sykemeldt fra jobb i fem dager :P
Det hele startet på Arenum kl 0644 lørdag morgen - herlig temperatur, fantastisk vær og meget god stemning i gruppen. Alt var perfekt! Bare kroppen kunne være årsaken til en dårlig tid til Voss i år.
Feltet kom seg fint ut av Bergen og allerede i Fjøsangerveien var gassen i bånn. Kjedet, kjedelåsen og kofferten fungerete strålende - meget bra regisert av kaptein fredrik og co! :)
Gullbotn gikk greit og i 13km/t som planlagt, de fleste hang med.
Kvamskogen er bare lang men ikke særlig hard, selv om det er et par bakker der og. Selv måtte jeg gå i "pisse brudd" i bakken etter Eikedalen - da veskebalansen var noe høy tidlig på morrakvisten ;) Karret meg tilbake på sykkelen for å hente inn igjen feltet for så å måtte stoppe på rødt lys to minutter senere hahahah :P Forbannet veiarbeid!
Hardanger er som vanlig lunefull og kan lett bli undervurdert av mange. Løype profilen ser ut som en haikjeft og det er egentlig et "understatement". Holdt koken fremme i kjeden helt inn til Kvandal, der fikk jeg tidenes første krampe i låret og måtte roe litt ned og øke tråkkfrekvensen for å hente meg inn igjen. Det fungerte bra helt inn til skjervert.
I bunnen av bakken var jeg drit nervøs for at jeg skulle miste feltet siden krampen lå og murret i bakgrunnen, men mirakuløst nok kom jeg meg opp uten - phu! Skjervet = done, da er det bare å komme seg til mål....yeah right *himler med øynene* :)
Noe som viste seg å være lettere sagt en gjort...på slutten av slike ritt blir feltet mer urolig og ikke alt går på skinner, folk er slitne og har egentlig bare ett fokus - komme seg til mål! Det gikk i rykk og napp med ekstremt høy fart ned mot voss. Jeg bet tenna sammen og bidro med mitt i kjeden hele veien mot målstreken på vangen.
Har aldri vært så sliten ever! Beina ristet så kraftig at jeg klarte ikke stå oppreist i målområdet - og pusten minnet litt om hyperventilering. Helt ferdig... men følelsen var god noen minutter senere :) Ny personlig rekord på fire timer, førtiåtte minutter og tjueto sekunder, en forbedring på ni minutter fra i fjor! Fy flate så deilig! :)
Har gått igjennom data hentet i fra pulsklokken min og det er sjokkerende lesning. Snitt puls på 168 over nesten fem timer! (klikk på bildet for større utgave)
Resten av gjengen karret seg inn på respektable tider også, Alan, Åge, Ronny, Rune, Espen og Are. Alle sammen er vinnere mot sin største konkurrent - seg selv! Neste år, nye perser og nye historier - gleder meg allerede!
Takk til "støtte personellet", Kristoffer, Jørgen, Ørjan, Camilla, Birgitte og Anita for et enormt egasjement og uvurderlig støtte :)
Riccardo Ricco måtte du brenne i h...... sammen med kompisene dine - Manuel Beltran og Moises Dueñas Nevado.
