Ettersom bloggen har dødd ut de siste par månedene og “meg og mitt” stort sett har foregått på Facebook er det på høy tid at bloggen får seg en oppdatering og et lite livstegn. Jeg har altså ikke avgått med døden eller noe i den dur…
Vært hjemme i iskalde Norge og feiret jul med familie og venner
I mangel av noe å gjøre i sommerferien (3,5mnd er jævlig lenge!!!) har jeg jobbet som drosjesjåfør og alt det medfører
Hatt fire uker sommerferie langs Australias østkyst sammen med familien som er på besøk i Oz
Innmeldt til fire nye fag dette semesteret som tar til 22. Februar! Gleder meg
Så det har ikke manglet på ting å skrive om, jeg har rett og slett ikke giddet! Ganske enkelt Men nå som et nytt semesteret nærmer seg har jeg endelig samlet noen krefter til å dokumentere de siste halvåret. Sortere bilder tror jeg har vært den største jobben ettersom det er flere tusen bilder som er tatt. Så nå er altså intensjonen å dokumentere alt som har skjedd det siste halvåret og disse historiene skal jeg publisere med jevne mellomrom fremover – det er i alle fall planen. You never know, kanskje det dukker opp enda en skrivesperre!? Krysser fingrene…
Det er en stund siden sist nå, men det har sine årsaker. En travel hverdag og mye på tapetet er et par av de helt innlysende årsakene, men en leilighet uten internet er hovedårsaken. Mye har skjedd og jeg har masse å fortelle så dagens post blir en lapskaus av hendelser, tanker og meninger om og fra Australia.
Australia er et uland når det kommer til Internet! Ganske rart å reise helt til Australia for å ta en utdannelse innenfor IT, for så i neste øyeblikk flytte til et land som ligger år etter oss i Internet-infrastruktur utvikling! Australsk Internet sett med nordiske øyne og nordiske krav er noe helt annet en det vi er vant til. Ustabilitet, restriksjoner og download limits! Uansett hva du driver med er det en eller annen begrensning – på skolen har jeg en gigg i måneden inkludert til akademisk skole arbeid, utover det må jeg betale fem dollar for en ny gigg. Hjemme i kåken er det noe som heter primetime og offpeak. Tjueto gigg primetime limit og tredve gigg offpeak limit – dette til den nette sum av åtti dollar i måneden (en dollar = fem kroner). Bare det å levere linje til leiligheten var et helvete, en uke levering av en analog linje så ytterligere en uke for omkobling av samme linja til ADSL. Frustrerende når alt arbeidet på skoen er Internet basert. Jævlig irriterende å måtte gå på skolen for å hente ned lecture notes til forelesningen neste dag…!
Sånn er det å bo i et land som er tjuefire ganger større enn Norge (WolframAlpha: Norge vs Australia), samt nærmeste forbindelse til Internetts stamnett er over stillehavet og til Hawaii og USA! Klart det koster å legge en sjøkabel på 9000 kilometer. Telenor som i sin tid sutret over at det var så dyrt å bygge ut stamnettet i Norge – ta en tur til Australia her er det helt andre utfordringer hehe! Interessant tema, kanskje noe å skrive oppgave om ?!
QUT International Student Services (ISS) arrangerte tur til Currumbin Sanctuary og Gold Coast forrige helg, en tur som var laget for alle de nye internasjonale studentene på QUT. Avgang klokken kvart på åtte en lørdags morgen er ikke bra for en som har begynt å venne seg til student tilværelsen hehe – neida, jeg er som regel oppe klokken halv åtte på hverdager Anyway, vi kom oss opp og møtte opp til riktig tid. Der ble vi møtt av et hav av folk. Tre busser klarte vi å fylle opp, men det gikk fort opp for meg at her var det mye nordmenn! Fikk et snev av sånn charterferie-til-syden feeling. Her er vi, seksten tusen kilometer hjemmefra og er omringet av nordmenn! Bergensere, trøndere, siddiser – you name it we’ve got it! Satt meg godt ned i setet, tok frem mp3 spilleren min og drømte meg vekk i min egen lille verden for en stund.
En snau time senere var vi fremme på Currumbin Sanctuary, en liten dyrepark og dyre sykehus, drevet av donasjoner og inntekter fra dyreparken. Her fikk vi se alle de typiske Australske dyrene: kenguru, slanger, emu, koala, tasmanian devil og krokodiller. Noen timer senere gikk turen videre til Gold Coast, hvor vi spiste lunsj og fikk slå ihjel noen timer på kritt hvite strender og i asur blått hav! Ganske surrealistisk å vite at alt dette bare er en liten halvtime unna for meg de neste tre årene av mitt liv. Kan tenke meg at jeg kommer til å tilbringe noen timer der ute.
Gold Coast er så full av kontraster, verdens høyeste boligblokk (åtti etasjer) bare noen hundre meter fra stranden og ellers en skyline som bare vokser og vokser. Kraner og byggeprosjekter over alt. Kan virke som om finanskrisen ikke har kommet til Gold Coast enda. Deilige hvite pulver strender med surfe bølger så langt øyet kan se, badevakter som i baywatch og stadig passerende helikopter som speider etter hai! Crazzzy!
Kristoffer og jeg har kommet oss inn i den nye leiligheten, vi var og handlet alt nødvendig utstyr til leiligheten på to-tre dager. Vaskemaskin, TV, støvsuger, sofa, senger, håndklær, basic kjøkken utyr og så videre! Alt levert på døren neste dag. Fikk oss en tur på den lokale IKEA’en og handlet som galne. Hadde tre store handlevogner med oss til kassen! Hadde ikke vi hatt med oss Audhild, ville vi ikke klart å få med oss alt! På IKEA var vi selvfølgelig innom og fikk kjøpt oss svenske kjøttbullar med potatismos! Neste dag kom IKEA mannen på døren med alle de flatpakkede møblene – montering! yay!
Vi bor nå i West End, en suburb som er kjent for sitt kulturelle mangfold. Alle sier det er en litt sånn hippie suburb, i alle fall mange artige folk, tonnevis av restauranter og knepier, cafeer, barer og ikke minst West End market hver lørdag som forøvrig er rett utenfor huset vårt. Her selges friske grønnsaker, fisk, kjøttvarer og andre typiske torg varer fra lokale bønder, til en brøkdel av prisen på butikken! I morgen er det lørdag, tipp en gang hvor vi skal?! Studenttilværelsen har forandret meg, jeg handler nå FirstPrice, tar bussen og ser på prislappen før jeg kjøper. West End har som sagt et rikt utvalg av restauranter, en spasertur gjennom Melbourne Street er en aromatisk reise gjennom alle verdens kjøkken. Når vi går hjem fra skolen oser den ene lukten til den andre etter som vi spaserer nedover gaten. Her kan man få en treretters indisk for to personer inkludert et par pils til under to hundre kroner. Kommer nok til å spise en del ute her ja – indisk mandager, thai, tirsdager, italiensk onsdager hehe. Kan bli vant til dette
Til nå har jeg bare sett tre forskjellige matvare kjeder her nede. Coles, Wolworths og Spar, det er ikke som hjemme hvor det er ti talls forskjellige og reell konkurranse. Coles som vi har i nærheten er en stooor butikk med alt hva husholdningen trenger ala Coop – Kristoffer og jeg prøver nå å lage handleliste og har de siste to ukene handlet en gang i uken pluss lørdags shopping på markedet selvfølgelig, det holder matbudsjettet i sjakk så langt I dag derimot var vi fyllesyke etter gårsdagens pubcrawl og bestille pizza på døren fra Dominos rett borte i gaten her. Deilig lat dag foran PCen og TVen hehe
På skolen er vi godt i gang med semesterets fag, har hatt to forelesninger i alle fag nå og alle assignments for semesteret er gjennomgått. Det blir mye jobb men regner med vi skal ro det i land det og! Emerging Technologies, lekestue for oss dingse interesserte og teknologi freaks. Hva finnes der ute og hvilke muligheter har vi? Tror ErikH og ArvidM ville stortrivdes. Building IT Systems, programmering med Python. Ganske enkelt programmeringsspråk jeg liker veldig godt så langt. Android mobiler kjører Python programmer “out of the box” kanskje jeg må kjøpe meg ny mobil igjen?! Industry Insights, her lærer vi om bransjen, om mulighetene og hva som kreves innenfor de utallige disiplinene i IT bransjen. Til slutt har vi Impact of IT, hva kan vi oppnå med IT, hva har vi oppnådd med IT så langt. Moores teori, den digitale revolusjonen, Internett – hvordan har vår bransje påvirket verden?
Så med Internett oppe og går vil jeg kunne holde meg oppdatert på det som skjer hjemme. Lese Norske aviser, chatte med folk på MSN, lese siste sladder på Facebook og snakke med folk hjemme via Skype. Jeg har Prudil75 som nick på Skype btw! Med den store leiligheten og sovesofaen vi har fått oss er det ingen unnskyldning for ikke å ta turen nedover. Kalde pils har vi alltid i kjøleskapet så det disker vi opp med i det dere kommer inn døren. Ekte Australsk barbie ordner vi lett, nede ved poolen. Tur til stranden og kysten er bare en liten halvtime unna. Oppfordringen er nå lagt ut til alle bekjente!
Til slutt kan de siste ukene oppsummeres med et lite slideshow…
Da er første semesters fag på plass og første forelesning er schedulert allerede førstkommende mandag. De siste par dager på skolen har vært viet Orientation Week – mange nye ansikter, mye informasjon og et fantastisk opplegg fra student guildet og de ulike fakultetene forøvrig. Hver dag har vi hatt felles utendørs lunsj m/underholdning – da selfølgelig Australsk barbie! Trives godt som student så langt!
Universitetet har i år ca 6000 internasjonale studenter, bare på mitt fakultet er det femtito ulike land representert. Fargerikt fellesskap kan man si, bare i går hilste jeg på folk fra Australia, Sverige, Norge, Colombia, Singapore, Kina, Korea, Tyskland og Skottland. Kulturell differanse er noe vi blir påminnet om til stadighet og det kan jeg godt forstå.
I kveld er det stor oppgjør i den Australske rugby ligaen, mellom New South Wales og Queensland- da er det duket for fest på campus! Vi ble advart om å kle oss i blått i dag, siden det er vist nok er Sydney farge hehe (maroons vs. the blues). Klokken åtte i kveld er det avspark på Campus Baren – gleder meg! Det surrealistiske her er at Guild Baren åpner kl 0900, så i teorien kan man ta en kald pils på skolen FØR lunsj! Kommer aldri til å venne meg til den Australske alkohol politikken hehe
I dag er det litt over en uke siden Kristoffer og jeg landet her i Brisbane og for å si det enkelt – What a week!! En uke med uendelig mange inntrykk, nye omgivelser, nye ansikter og et nytt kapittel i det man kaller livet.
Byen Brisbane er en by med 1.8 mill innbyggere, legger man til tilhørende bydeler (Gold Coast og Shunshine Coast) bor det 4.2 mill mennesker her, så ganske overveldende i forhold til Bergen som vi er vant med. En tur til sentrum og Queen Street som er handle stripa i Brisbane – er et eneste stort folke mylder. Brisbane er svært fargerik by med mange ulike kulturer og folkeslag. Asiatene dominerer siden vi faktisk er i Asia/Oceania, men det er også Indere i hopetall og faktisk en del Arabere. Vi skal ikke glemme Australierne og Aboriginene der er her de og, men noen ganger lurer jeg på om Asiatene er i flertall
Australierne er høflige og utrolig imøtekommende, alltid en kommentar på lager og totalt fremmende personer spør hvordan du har det, er behjelpelig og spør om du trenger hjelp lenge før du selv må spørre om det. Sammenligner man den typiske Amerikaner, Brite og Australier er det ingen tvil hvem som kommer best ut i “min bok”. Amerikanerne hopper vi bare over, Britene er jo typisk konservative, blærete og hovne. Australierne skulle man tro ikke var i slekt med britene på noen som helst måte – men den gang ei. De er faktisk det men av en helt annen årgang!
Uken som har gått har hovedsaklig bæret preg av leilighetsjakt, bli litt kjent i byen og gjort oss klare til “orientation week” på universitetet neste uke. Vi har fått oss student bevis og vært innom de ulike fakultetene på campus. Lest igjennom programmet for neste uke og meldt oss på de ulike aktivitetene som er aktuelle for oss. Mandag til onsdag er fullbooket med aktiviteter fra tidlig morgen til kveld.
På leilighets fronten har vi hatt blandede erfaringer. Vi har vært på et ti talls visninger noen dyre, noen litt rimeligere, noen store noen litt mindre. Vi har hovedsaklig gått gjennom meglere og etablere rental firms, men vi fant også en kanon fin leilighet på gumtree Australias svar på finn.no. DEN fine leiligheten til bare 280 aussie dollars i uka – nesten for godt til å være sant! Det viste seg senere at det hele var et svindelforsøk men vi luktet lunten ganske snart når huseier krevde penger på forhånd
I en annen leilighet vi inspiserte ble vi møtt med en vegg av mugg lukt i det vi åpnet ytterdøren. Leiligheten såg ut som er bombet horehus med svartmugg opp etter vegger både på soverom og i stue. Å si at vi snudde i døren er et understatement! Utrolig hva bilder fra den dagen leiligheten var ny kan gjøre med en leilighet
Etter mye frustrasjon over kvalitet og tilgjengelighet på det Brisbane hadde å tilby, måtte Kristoffer og jeg sette oss ned å regne på hva vi hadde tilgjengelig av midler og om vi kunne høyne innsatsen noe. Kristoffer lagde sitt eget budsjett og vi gikk igjennom det vi trengte og andre uforutsette utgifter vi kan møte på i løpet av det neste året. Etter noen samtaler med sponsorene våre hjemme i Norge kom vi frem til at vi kunne skru opp boutgiftene våre. For bare 60 dollar ekstra i uken fant vi en splitter ny leilighet i Brisbanes West End. 8 Musgrave Street, ligger femten minutters gange fra campus og vi kan se ned til Brisbane sentrum. Leiligheten har egen gym, BBQ og pool area
Det skal nevnes at samtlige visninger vi har vært på har vi gått til fots til og fra, så samtidig har vi har fått sett en god del av byen. Såre føtter og noen gnagsår senere gir det avkastning i en konge leilighet – slapper litt av nå
Nå skal vi på båttur opp elven her i Brisbane – tytast!
Etter trettisju lange timer med reise, drepende varme, svette føtter og iskald aircondition – er Kristoffer og jeg endelig fremme i Brisbane. Tirsdag tok vi farvel med Norge for denne gang og satt kursen mot Brisbane, vårt nye hjem de neste tre årene. Turen til London gikk via Gardermoen, helt problemfritt og landet “on schedule”. I London fikk vi fort vite at flyet vårt videre til Abu Dhabi var forsinket med hele tre timer! Vi lo litt av dette hele og slo oss til ro med at vi skulle tilbringe de neste seks timene på Heathrow. Heathrow er en sinnssyk maurtue; folk over alt, intens varme, kinesere, afrikanere, amerikanere og de rareste lukter overalt. Litt trøtt og sliten kan det bli overveldende. Vi fant oss en rolig restaurant og fikk oss en matbit og roet oss ned litt. Senere på kvelden roet Heathrow seg ned og vår flight var de eneste igjen på flyplassen. Plutselig uler det fra høytalerene: The firealarm in your area has been activated, please exit the airport at your nearest fire exit! Faen, faen faen… orker ikke mer security shit nå! Vi samlet oss sammen med noen ansatte på flyplassen og ventet på informasjon om hva som skjedde videre. Tjue minutter senere, er det hele avlyst. Falsk alarm
Omsider nærmet klokken seg midnatt og vi kunne bevege oss mot gaten, Ethiad Airways the National Airways of the United Arab Emirates! Litt skeptisk til flyselskapet men det viste seg å være helt uberettiget skepsis. Fantastktisk flotte fly, kabinpersonalet var utrolig service vennlige og maten var upåklagelig. Virkelig en positiv opplevelse – for å sitere Ethiad, “on Ethiad Airways we dont have passengers, we have guests!” “On todays flight our service personell can assist you in the following languages: English, Arabic, Mandarin (Chinese), Japanese, Russian, French, Spanish and German”. Wow!
Når vi omsider kom frem til Abu Dhabi var vi fremdeles forsinket, men flyet videre til Singapore og Brisbane ventet heldigvis på oss. I all hu og hast bar det videre til neste gate. Å komme fra en airconditioned kabin og ut i brennende hete og førtito grader, var som å møte en vegg BANG! Svetten silte men omsider var vi inne på terminalen som såg ut som den var tatt rett ut av en Star Wars film – jævlig tøft! Inne i var det utrolig flott, mye marmor og gull. Alt virket eksklusivt og betalt av en rik olje sjeik Tjue minutter senere var vi på plass i flyet som skulle ta oss til Singapore og Brisbane. Fikk sett tre filmer ombord på flyet. Entertainment systemet ombord var helt konge! I Singapore hadde vi førtifem minutter før flighten gikk videre til Brisbane. Kristoffer fikk det for seg at vi skule kjøpe vann! Vi trålte flyplassen for å finne en åpen sjappe som solgte dette. Vi kunne betale med engelske pund så vi betalte med en ti-pund seddel. I retur fikk vi Singapore dollars! Useless! Jaja to flasker vann = ti pund! Eller ca hundre kroner hehe. Ikke nok med det, når vi kom tilbake til gaten ble vi i securityen bedt om å kaste de to flaskene haha Ti poeng til Kris Siste etappe mot Brisbane var en walk in the park, to filmer og et par timer soving senere – touch down! Endelig i Brisbane, 20 grader og sol ønsket oss velkommen en tidlig torsdag morgen. Kom oss gjennom imigration og customs uten noe problemer. Alle papirer i orden lønner seg. Ute i ankomsthallen ventet Geoff på oss, Univeristets Airport Shuttle sjåffis. Hyggelig type som pratet non-stop fra flyplassen til vår destinasjon på Southbank. Han skulle blitt sånn derre guided tours type imo!
På Southbank ble vi ønsket velkommen av Hans Christian som bor i den leiligheten vi skal bo i mens vi finner oss egen leilighet her i Brisbane. Han tok oss med på en tur til byn, viste oss et par strategiske utesteder samt den lokale bottleshoppen. En del øl senere var vi så utslitt at vi sov tolv timer sammenhengende. Med en lettere hangover, fremdeles utslitt og full av jetlag ble vår første dag i Brisbane meget amputert. Vi ha vært en tur på butikken – thats it! I morgen er det en ny dag med nye muligheter…
Da er tjuefem kilo med mitt liv pakket ned i en stusselig og ensom koffert. Alt er nøye gjennomgått og veid… “den er med” eller “blir igjen hjemme”. Hvilket plagg / eiendel kommer med og ikke…? Den evige utvelgelsen har tatt sin tid, sitter nå tolv timer før avreise (klokken halv tre norsk tid) og har nettopp snakket med Ethiad Customer Service i Brisbane på telefonen, jeg lurte egentlig på hvor mye jeg må betale for noen kilo overvekt – i rein frustrasjon siden haugen med “blir igjen hjemme” ble vel dominerende. En svært hyggelig kvinnestemme med fantastisk Australsk aksent kunne fortelle meg at jeg kunne ta med meg ti kilo overvekt “free of charge!” Elsker Australiere allerede!
Det er noe med Australiere, de er bare så forbannet høflige og imøtekommende!
Da gjenstår det bare å si: “Hade på bade! – vi snakkes igjen i Desember”. I mellomtiden skal jeg oppdatere bloggen regelmessig og Facebook er stedet for fresh og oppdatert sladder! Lander i Brisbane Torsdag morgen, kanskje det blir en liten oppdatering underveis, vi får se hvor mye vi kjeder oss og hvor mye “in flight broadband” koster
For de av dere som fremdeles ikke har gitt etter for Facebook-presset har jeg som en ansvarlig vert, sakset dette ut fra facebook Målet er å samle så mange som mulig hehe. Hvis du kommer, legg igjen et spor under comments
Som de fleste har fått med seg gikk ikke Everest turen til Jarle Trå helt etter planen og redningsaksjonen gikk mer eller mindre live via Norske medier. Jarle er nå kommet hjem til Voss og henter seg inn igjen fra turen til Mt Everest. Det har versert mange meninger om Jarle Trå og den type ekspedisjoner, hvordan situasjonen ble håndtert og hvilket ansvar UD har for Nordmenn som frivillig begir seg ut på slike ekspedisjoner. Jarle har her gjengitt saken med sine egne ord, hva som skjedde, hvem gjorde hva og hvem betalte regningen.
For de av dere som hengte dere på den “negative bølgen” som ble skapt av kritiske journalister, vil jeg anbefale å lese kunngjøringen til Jarle, den setter det hele i et litt annet perspektiv.
KUNNGJERING
Eg er no på Haukeland sjukehus, men skal snart heim til leiligheita mi på Voss. Eg har det bra, føttene ser ut til å bli heilt bra, men eg må rekne med å miste litt av fingrane. Derfor er denne kunngjeringa veldig kort – det er litt vanskeleg å skrive akkurat no.
(meir kjem seinare)
Eg ønsker ikkje å snakke med noko media no, og håpar å bli respektert for det. Dette gjeld også min familie.
Det er mange som skal takkast. Mange gjorde ein ufatteleg innsats for meg, og eg vil for alltid vera takknemlig utover det ord og tårer kan uttrykkja. Eg har fått nye vennar som ofra alt for meg, og mine eksisterande venner gjorde og gjer det samme. Mine følelsar ovenfor desse menneska er intense og min store bekymring er korleis eg skal få takka skikkeleg.
Personar som eg kjenner og totalt ukjente har sendt meg støttemeldingar på sms, vanleg epost og på Facebook. Tusen takk for all omtanke og positiv energi. Eg får desverre ikkje svart alle, til det er mengda for enorm og eg for treg i fingrane akkurat no…
Eg ønsker på dette tidspunkt å komma med eit par fakta-opplysningar slik at eg får rydda opp i eit par ting som har komme litt skeivt ut i media i Norge:
1) Eg gjekk sjølv ned frå fjellet til framskutt base camp (ABC) på 6400 meter, eg vart ikkje redda ned av andre. Eg gjekk sammen med to sherpaer og fekk overnatte i teltet deira på 7100 meter. Rett før ABC vart eg møtt av Lars, Stein og Petter. Dei redda livet mitt der, og vidare ned til BC på ein yakokse. Dei fekk meg også trygt attende til Norge.
2) Eg har sjølv betalt alt som skjedde etter eg kom ned frå fjellet, både evaku-ering, sjukehusopphald og heimtransport.
Jarle
Det paradoksale her er at dersom Jarle hadde gjennomført en velykket ekspedisjon, ville alle hedret han som en helt og fremstillt han som en nordmann med stor N ala Lars Monsen! Moral debatten vil i slike sammenhenger alltid ha to (eller flere) sider… det er og blir en endeløs diskusjon
Den siste tiden har mine atten våkne timer av døgnet stort sett fokusert rundt mitt fremtidige Australia opphold. Har lagt ned en god del arbeid i organisering og tilrettelegging samt pratet og diskutert emnet med familie, venner, kollegaer og naboer. Her er denne ukens hendelser oppsummert:
Har en sånn derre widget på min iGoogle startside som teller ned til flyet på Flesland tar av den 30. juni. For noen minutter siden passerte den 50 dager! Dette må feires, har derfor kjøpt meg en krone is i kantinen – namnam!
Driver forresten å planlegger en felles fest i forbindelse med avreise, så det blir nok en “get together” i Juni en gang Stay tuned…
Endelig!!! …er skoleplassen i boks – har ventet på denne en stund nå, spesielt etter at jeg leverte oppsigelsen til min nåværende arbeidsgiver. Er litt rart å gå rundt i uvisshet om hva som skjer fremover. Nå kan jeg faktisk planlegge skikkelig og iverksette en del av mine planer samt gi endelig svar til alle de håpefulle jeg har hatt på visning i leiligheten den siste uken.
Bare to ting som gjenstår nå, stipend/studielån og visum!
Fy faen så deilig, føler meg ti kilo lettere…. phu! På en skala fra en til ti sitter jeg og gliser med et tolv-poengers smil! You and me brother… you and me!
Som en del av min omstilling til det å gå tilbake til studenttilværelsen – er det å avvikle mitt relativt etablerte liv her i Norge litt av en prosess. Ante ikke at jeg var så etablert. Leilighet skal leies ut for tre år, bli skal selges, lån refinansieres, si opp en masse støff (SATS, strøm, bredbånd, tv osv). Selge et par sykler, selge fire PC’er. Listen er ganske lang når en begynner å gå etter i sømmene.
Ikke nok med det, det meste skal reetableres når vi kommer ned til Australia, okey det blir ikke ny bil med det første og andre dyre vaner jeg har fått etter tolv år med fast månedlig inntekt legger jeg igjen her hjemme! Unntaket er feit bredbåndslinje og 3G mobil abbo! Kan ikke fatte det, jeg skal betale telefon regning… selv! Sist jeg betalte en telefonregning var i 1997! Omstilling…
Omstillingen har jeg bare godt av, jeg trengte virkelig en forandring i livet mitt nå. Når jeg spør meg selv om dette var så lurt, svarer hele kroppen at jeg har gjort det rette selv om det er en ganske radikal endring i livet mitt. Ikke har jeg fått hundre prosent bekreftet skoleplass heller – men jeg må jo ta noen sjanser her i livet
I dag leverte jeg oppsigelsen min – jeg har sett frem til dette tidspunktet med en skrekk blandet fryd hele uken. En avgjørelse som var lett å ta men som har sine konsekvenser og en gjør seg naturligvis noen tanker om dette i prosessen. Jeg leverte brevet på post rommet uten å se meg tilbake, mail til leder ble skrevet uten å stusse. Klikk… så var den epoken over. Mine tolv år i Telenor/EDB systemet er nå i ferd med å ebbe ut. Med oppspart ferie og avspasering er min siste dag på jobb 23.Juni, en liten uke før reisen til Australia starter.
Dagen i dag må ha vært spesiell, hodet mitt må ha vært en helt annen plass i dag morges når jeg stod opp. Jeg syklet på jobb som vanlig og gikk rett i dusjen på jobben – i garderoben kunne jeg konstatere at rene sokker, t-skjorte og underbukse lå igjen hjemme… når jeg kom opp på kontoret var selvfølgelig mobiltelefonen også gjenglemt. Kan bare konstatere at det var nok en del andre tanker som surret opp i hodet mitt i det jeg pakket sekken!
Med det lagt bak meg er det bare å rette nesen fremover og glede seg til det som skal skje. Et nytt kapittel kan påbegynnes Tirsdag den 30.Juni. Klokken to bærer det avgårde til London Heathrow, så videre til Abu Dhabi, Singapore og så Brisbane. Klokken ni om morgenen Torsdag den 2.Juli lander flyet i Brisbane, da har jeg vært på reise i litt over trettifem timer. Perfekt tidspunkt med tanke på akklimatisering og jetlag. Må bare finne en billig temporær plass å bo frem til en permanent leilighet duker opp. Har lyst å prøve ut et skikkelig backpacker hostell med sovesaler og hele pakka men får se hva som dukker opp av muligheter.
Jarle Traa (ja han er i slekt med Kari og kommer fra Voss) bestiger i disse dager Mt.Everest – the mother of all Mountains! Jeg følger hans oppdateringer og billedserie på vei mot toppen. I motsetning til andre ekspedisjoner til Mt.Everest er Jarle alene – uten sherpaer, uten legeteam, uten koordinatorer og annen support. Han og tre andre nordmenn deler en kokk – thats it! Hans mål er å bestige Mt.Everest solo uten surstoff og opp den “ikke kommersielle” ruten på nordsiden av fjellet. Hard-mode!
Har selv vært på foredrag med Jarle her i Bergen og han fremstår som en meget erfaren klatrer. Hvis han nå klarer Everest i år blir han med i en eksklusiv klubb, the seven summits club – bestige verdens syv kontinenters syv høyeste fjell.
Afrika: Kilimanjaro
Europa: Elbrus
Sør Amerika: Aconcagua
Nord Amerika: McKinley
Asia: Mt Everest
Antarktis: Mt Vinson
Oceania: Carstensz (Indonesia) eller Mt Kosciuszko (Australia)
Skal følge med Jarle i dagene/ukene fremover. Bildene han tar kan ta pusten fra hvem som helst. Mektig natur og et mektig eventyr…
Det kjem til å bli skremmande einsamt der oppe, men det er slik eg vil ha det.
Krysser fingrene på at det går bra og målet nås! Lykke til
Krysser fingrene…
![DSCN0979 [1024x768]](http://prudil.net/blog/wp-content/uploads/2009/07/DSCN0979-1024x768.JPG "DSCN0979 [1024x768]")
![DSCN0988 [1024x768]](http://prudil.net/blog/wp-content/uploads/2009/07/DSCN0988-1024x768.JPG "DSCN0988 [1024x768]")
Tjue minutter senere var vi på plass i flyet som skulle ta oss til Singapore og Brisbane. Fikk sett tre filmer ombord på flyet. Entertainment systemet ombord var helt konge! I Singapore hadde vi førtifem minutter før flighten gikk videre til Brisbane. Kristoffer fikk det for seg at vi skule kjøpe vann! Vi trålte flyplassen for å finne en åpen sjappe som solgte dette. Vi kunne betale med engelske pund så vi betalte med en ti-pund seddel. I retur fikk vi Singapore dollars! Useless! Jaja to flasker vann = ti pund! Eller ca hundre kroner hehe. Ikke nok med det, når vi kom tilbake til gaten ble vi i securityen bedt om å kaste de to flaskene haha ![DSCN0990 [1024x768]](http://prudil.net/blog/wp-content/uploads/2009/07/DSCN0990-1024x768.JPG "DSCN0990 [1024x768]")
Siste etappe mot Brisbane var en walk in the park, to filmer og et par timer soving senere – touch down! Endelig i Brisbane, 20 grader og sol ønsket oss velkommen en tidlig torsdag morgen. Kom oss gjennom imigration og customs uten noe problemer. Alle papirer i orden lønner seg. Ute i ankomsthallen ventet Geoff på oss, Univeristets Airport Shuttle sjåffis. Hyggelig type som pratet non-stop fra flyplassen til vår destinasjon på Southbank. Han skulle blitt sånn derre guided tours type imo!![DSCN0991 [1024x768]](http://prudil.net/blog/wp-content/uploads/2009/07/DSCN0991-1024x768.JPG "DSCN0991 [1024x768]")
Recent Comments